Hmmm. Jeg må ha gått igjennom en slags transformasjon. Før syntes jeg sånne Magnolia-stempler var fryktelig dillete og ikke noe for minimalisten meg. Men nå - søte, små Magnolia-tingser i lyse farger og med blomster både her og der. Det kan da umulig være bra.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ååååh, så fine :)
SvarSlettJa, når man er hekta på Magnolia kommer man ikke langt med å påstå man er ihuga metall-fan altså! ;)
SvarSlettSøte kort!!!
Kan du lære meg å fargelegge stempeltrykk på neste samling? Jeg har det stemplet ditt liggende her ennå forresten!